MARTIN MINNESIDE - www.123hjemmeside.dk/Pyreneer

MARTIN - Nuch Such NV'03 NV'06 NordV'06
Cubilon's Hann-Hund Hommage
12.05.00 - 21.03.08

Takk for et fatastisk liv sammen med deg, Martin!
Du betydde, og vil alltid bety alt for meg.

Jeg føler en enorm ære og stolthet over å ha fått eie en sånn hund som deg - dog hvem som eide hvem av meg og deg, er jeg sannelig ikke sikker på... Vi var nok like avhengige av hverandre begge to, tror jeg. Du var en enorm berikelse i livet mitt, alt du og jeg fikk oppleve sammen - turer i skog, mark og fjell, utstilling, hjemmekos i fanget, ved senga om natta, du var alltid der jeg var. Nå er du borte, og det er så tomt uten deg!

Når jeg ble skapt, ble det en del til overs - og av den delen ble Martin lagd.

Ord blir fattige, men TUSEN TAKK, Martin, for 8 fantastiske år fulle av eventyr og gode minner!

Klem fra Hilde

Martin fikk med seg flott "påskevær" uka før påske på Lovund. Det er godt å tenke på - full fart i sol, snø og vind fra morgen til kveld. Og sofakos med vannbakels og namnam på kvelden.

Martin har satt sine spor, både her hjemme hos oss og gjennom sine barn og barnebarn. Det var en ære å dele livet med en sånn livsglad hund - han levde livet sitt med ekte glede og intensitet, helt til det siste. Martin og jeg fikk mange utrolige opplevelser sammen.
Siste reis var tung, men han har det bra nå. Han sovnet inn på arma mi. Martin hadde det tungt de siste par dagene, væske i lungene og sviktende hjerte. Han fikk vanndrivende, men det var ikke noe å gjøre med når "hovedmotoren" svikter. Så han skulle slippe å lide, det var den siste tjenesten jeg kunne gjøre for ham - å la ham avslutte med verdighet uten mer lidelse. Det føles både bittert og urettferdig, Martin ble bare nesten 8 år - og han hadde aldri vært syk i hele sitt liv! Åsså skjedde dette! Et stort sjokk og et enormt tap. Men dette styrer vi ikke med. Martin har levd et flott og godt liv, med masse kjærlighet og turer, og jeg var priviligert som fikk dele det med ham.

Tusen takk til Hilde Aune på Cubilon for en fantastisk flott hund på alle måter!
Martin er for alltid ubeseiret, ingen over - ingen ved siden.

Vi er vel bra kule!

Martin hadde, som nevnt, en herlig personlighet og et utrolig vesen! Han var en morsom hund, full av glede, fanteri og spillopper! Hver dag var en opplevelse, Martin hadde alltids noe han ville fortelle og prate om, være seg filosofiske funderinger om verden forøvrig eller en skikkelig røverhistorie (det var nok flest av dem...). Han var intenst glad i oss, og var nok særlig knyttet til moren sin (og jeg til ham!), så når han ville kose og sitte i fanget, eller bak ryggen min i godstolen åsså faktisk!, så krevde han oppmerksomhet. Det fikk han vel støtt og stadig, han lå alltid med enten hode eller en labb på meg - kroppskontakt og nærhet var viktig i Martin sin tilværelse. Det fikk nok de han traff på sin vei åsså oppleve - han var trygg, glad, stolt og selvsikker, så han marsjet bort og sa "Hei her er JEG og Martin er mitt navn". Han sjarmerte mange med sitt vesen, og han "fylte rommet" han var i. Man kunne liksom ikke unngå å bli påvirket av ham, virket det som. Denne utstrålingen tok han åsså med seg i utstillingsringen, de aller fleste dommerne lot seg begeistre - ikke bare av hans "showy" vesen, Martin var åsså en utrolig flott hund eksteriørmessig.

Hans utstillingskarriere er formidabel!!
Martin var nesten ubeseiret siden 2003, med bla.:

41 x BIR og 3 x BIM på 52 utstillinger!!
Gruppe- og BIS-plasseringer ble det også mange av;
31 x Gruppeplassert, derav 15xBIG 1!

20 x BIS-plassert, derav:
5xBIS, 4xBIS 2, 4xBIS-Veteran, 1xBIS 2-vet, 1xBIS3-vet.

Mestvinnende Pyreneer 2003, 2005, 2006 & 2007,
Mestvinnende Veteran 2007 og 3.Mestvinnende Pyreneer 2004.

I tillegg ble han Norsk Vinner 2003 & 2006 og Nordisk Vinner 2006 - veldig stas!

Det er få forunt å oppleve noe sånt med hunden sin, og Martin & jeg satte enorm pris på hvert eneste resultat!

Martin var en trofast kosegutt og turkompis. Det var full fart på tur - mye skulle undersøkes og oppleves, og sønnen Ruben skulle "tulles med". Åsså skulle vi selvfølgelig ha kafferast, med namm-namm mens Martin satt i fanget. Du snakker om om å nyte livet!
Og det gjorde Martin til siste slutt - en livsnyter full av livsmot, spillopper og intens glede.

Guten min